Kurvene viser økende vannstand ved stedet for det organisatoriske sikringstiltaket (OT) og et sted ca. 30 km lengre oppstrøms som funksjon av tid. Det er tegnet inn to triggere: trigger A har to nivåer og trigger B ett. Varslingstiden begynner med triggerutløsningen og varer fram til vannstanden ved sikringstiltaket stiger over nivå for basissikringen (Hbasis) og er merket med en blå pil.
Kurvene viser økende vannstand ved stedet for det organisatoriske sikringstiltaket (OT) og et sted ca. 30 km lengre oppstrøms som funksjon av tid. Det er tegnet inn to triggere, der trigger A har to nivåer og trigger B ett. Varslingstiden begynner med triggeutløsningen og varer fram til vannstanden ved sikringstiltaket stiger over nivå for basissikringen (Hbasis) og er merket med en blå pil.
Orthofoto på skrått der utstrekning av den permanente flomvollen og det organisatoriske sikringstiltaket er tegnet inn. Dalen i Tokke kommune, Telemark.
Orthofoto på skrått der utstrekning av den permanente flomvollen og det organisatoriske sikringstiltaket er tegnet inn. Dalen i Tokke kommune, Telemark.
Bildet viser et sikringstiltak som består av en organisatorisk del, en basissikring og en egen permanent del. Den permanente delen består av en flomvoll med gress og en betongmur i full høyde. En lavere betongmur utgjør basissikringen og fungerer som fundament for den organisatoriske delen, som består av bjelker i aluminium. Det avbildede sikringstiltaket ligger på Buøy i Dalen, Tokke kommune i Telemark.
Bildet viser et sikringstiltak som består av en organisatorisk del, en basissikring og en egen permanent del. Den permanente delen består av en flomvoll med gress og en betongmur i full høyde. En lavere betongmur utgjør basissikringen og fungerer som fundament for den organisatoriske delen, som består av bjelker i aluminium. Det avbildede sikringstiltaket ligger på Buøy i Dalen, Tokke kommune i Telemark.
Bruk av automatisert port for å tette åpning i permanent flommur når det er høy vannstand i vassdraget eller langs kysten. På utsiden av muren er det en gangvei som kan brukes ved lav vannstand.
Nyfrest jordbruksareal vises i fremst. Til venstre fordeler en gravemaskin med lang arm steinmel ut på jordet slik at det kan bli frest inn. I bakgrunn til høyre vises jordbruksarealet før fresing. Restaureringsarbeider i Gjerdrum kommune 2,5 år etter kvikkleireskredet.
Traktor med djupfreser for å forbedrer jorda i Gjerndrum kommune 2,5 år etter kvikkleireskredet. Nedre delen av redskapet freser steinmel ned, mens valsen som utjevner overflata er løftet opp. Fremst i bildet vises steinmel som ligger klar til å bli frest inn i jorda.
Havreåker i august 2023 etter at havren ble sådd i forbedret jord tidlig i juni samme år. I bakgrunnen til høyre vises en gravemaskin med langarm som jobber med jordforbedring på resterende areal etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune.
Bildet viser tydelig effekt av god jordforbedring med tilførsel av steinmel og husdyrgjødsel til stiv "blåleire" etter skredet i Gjerdrum. Havren klarer ikke å etablere seg i stiv leire uten bearbeiding (på venstre side i bildet) og det er tydelig overflateerosjon, mens den har svært gunstige vekstvilkår i forbedret jord (på høyre side). Havren ble plantet samtidig i juni og bildet er tatt i august samme år.
Diagrammet viser hvordan den effektive høyden på et elementsystem utvikler seg over tid avhengig av om elementene monteres lagvis (det vil si at ett og ett lag ferdigstilles langs hele tiltakets lengde) eller seksjonsvis (det vil si at én og én seksjon ferdigstilles til full høyde). Den samlede iverksettingstiden er den samme, men et seksjonsvis montert elementsystem vil ikke beskytte områdene bak før den siste seksjonen er montert.
Diagrammet viser hvordan den effektive høyden på et elementsystem utvikler seg over tid avhengig av om elementene monteres lagvis (det vil si at ett og ett lag ferdigstilles langs hele tiltakets lengde) eller seksjonsvis (det vil si at én og én seksjon ferdigstilles til full høyde). Den samlede iverksettingstiden er den samme, men et seksjonsvis montert elementsystem vil ikke beskytte områdene bak før den siste seksjonen er montert.
Kurvene viser økende vannstand og iverksettingsforløp av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tid. Den svarte kurven viser vannstand, mens den blå, stiplede kurven viser hvordan sikringstiltakets samlede høyde øker gradvis etter hvert som elementer monteres oppå den permanente basissikringen, Hbasis.
Sikringstiltaket bygges opp til toppen av den organisatoriske delen, HOT. Et fribord, i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand, Hdim, og HOT.
Triggeren blir utløst ved tidspunktet 0. Figuren illustrerer at varslingstiden må være lengre enn iverksettingstiden med sikkerhetspåslaget. Iverksettingen består av fasene triggerutløsning, reaksjon, mobilisering, aktivering og kontroll.
Kurvene viser økende vannstand og iverksettingsforløp av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tid. Den svarte kurven viser vannstand, mens den blå, stiplede kurven viser hvordan sikringstiltakets samlede høyde øker gradvis etter hvert som elementer monteres oppå den permanente basissikringen, Hbasis.
Sikringstiltaket bygges opp til toppen av den organisatoriske delen, HOT. Et fribord, i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand, Hdim, og HOT.
Triggeren blir utløst ved tidspunktet 0. Figuren illustrerer at varslingstiden må være lengre enn iverksettingstiden med sikkerhetspåslaget. Iverksettingen består av fasene triggerutløsning, reaksjon, mobilisering, aktivering og kontroll.
Grafen viser økende vannstand og aktivering av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tiden. Høyden av sikringstiltaket øker gradvis fra toppen av den permanente basissikringen Hbasis til toppen av det organisatoriske sikringstiltaket, HOT. Et fribord, på i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand Hdim og HOT. Triggeren blir utløst lengre oppstrøms ved tidspunktet 0. Figuren viser at varslingstiden må være lengre enn responstiden pluss sikkerhetspåslaget. Responsen består for dette sikringstiltaket av reaksjon, mobilisering, montering og kontroll.
Grafen viser økende vannstand og aktivering av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tiden. Høyden av sikringstiltaket øker gradvis fra toppen av den permanente basissikringen Hbasis til toppen av det organisatoriske sikringstiltaket, HOT. Et fribord, på i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand Hdim og HOT. Triggeren blir utløst lengre oppstrøms ved tidspunktet 0. Figuren viser at varslingstiden må være lengre enn responstiden pluss sikkerhetspåslaget. Responsen består for dette sikringstiltaket av reaksjon, mobilisering, montering og kontroll.
Eksempel på voll av stein for å holde på plass flytende/frosne masser. Når massene har tørket og har oppnådd ønsket fasthet, kan de lastes opp og kjøres tilbake til anlegget. Ved permanent deponering kan det legges ut et nytt lag oppå de rekonsoliderte massene.
