Diagrammet viser hvordan den effektive høyden på et elementsystem utvikler seg over tid avhengig av om elementene monteres lagvis (det vil si at ett og ett lag ferdigstilles langs hele tiltakets lengde) eller seksjonsvis (det vil si at én og én seksjon ferdigstilles til full høyde). Den samlede iverksettingstiden er den samme, men et seksjonsvis montert elementsystem vil ikke beskytte områdene bak før den siste seksjonen er montert.
Diagrammet viser hvordan den effektive høyden på et elementsystem utvikler seg over tid avhengig av om elementene monteres lagvis (det vil si at ett og ett lag ferdigstilles langs hele tiltakets lengde) eller seksjonsvis (det vil si at én og én seksjon ferdigstilles til full høyde). Den samlede iverksettingstiden er den samme, men et seksjonsvis montert elementsystem vil ikke beskytte områdene bak før den siste seksjonen er montert.
Kurvene viser økende vannstand og iverksettingsforløp av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tid. Den svarte kurven viser vannstand, mens den blå, stiplede kurven viser hvordan sikringstiltakets samlede høyde øker gradvis etter hvert som elementer monteres oppå den permanente basissikringen, Hbasis.
Sikringstiltaket bygges opp til toppen av den organisatoriske delen, HOT. Et fribord, i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand, Hdim, og HOT.
Triggeren blir utløst ved tidspunktet 0. Figuren illustrerer at varslingstiden må være lengre enn iverksettingstiden med sikkerhetspåslaget. Iverksettingen består av fasene triggerutløsning, reaksjon, mobilisering, aktivering og kontroll.
Kurvene viser økende vannstand og iverksettingsforløp av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tid. Den svarte kurven viser vannstand, mens den blå, stiplede kurven viser hvordan sikringstiltakets samlede høyde øker gradvis etter hvert som elementer monteres oppå den permanente basissikringen, Hbasis.
Sikringstiltaket bygges opp til toppen av den organisatoriske delen, HOT. Et fribord, i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand, Hdim, og HOT.
Triggeren blir utløst ved tidspunktet 0. Figuren illustrerer at varslingstiden må være lengre enn iverksettingstiden med sikkerhetspåslaget. Iverksettingen består av fasene triggerutløsning, reaksjon, mobilisering, aktivering og kontroll.
Grafen viser økende vannstand og aktivering av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tiden. Høyden av sikringstiltaket øker gradvis fra toppen av den permanente basissikringen Hbasis til toppen av det organisatoriske sikringstiltaket, HOT. Et fribord, på i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand Hdim og HOT. Triggeren blir utløst lengre oppstrøms ved tidspunktet 0. Figuren viser at varslingstiden må være lengre enn responstiden pluss sikkerhetspåslaget. Responsen består for dette sikringstiltaket av reaksjon, mobilisering, montering og kontroll.
Grafen viser økende vannstand og aktivering av et organisatorisk sikringstiltak som funksjon av tiden. Høyden av sikringstiltaket øker gradvis fra toppen av den permanente basissikringen Hbasis til toppen av det organisatoriske sikringstiltaket, HOT. Et fribord, på i dette tilfellet 0,2 m, utgjør forskjellen mellom dimensjonerende vannstand Hdim og HOT. Triggeren blir utløst lengre oppstrøms ved tidspunktet 0. Figuren viser at varslingstiden må være lengre enn responstiden pluss sikkerhetspåslaget. Responsen består for dette sikringstiltaket av reaksjon, mobilisering, montering og kontroll.
Eksempel på voll av stein for å holde på plass flytende/frosne masser. Når massene har tørket og har oppnådd ønsket fasthet, kan de lastes opp og kjøres tilbake til anlegget. Ved permanent deponering kan det legges ut et nytt lag oppå de rekonsoliderte massene.
Eksempel på voll av stein for å holde på plass flytende/frosne masser. Når massene har tørket og har oppnådd ønsket fasthet, kan de lastes opp og kjøres tilbake til anlegget. Ved permanent deponering kan det legges ut et nytt lag oppå de rekonsoliderte massene.
Eksempel på beliggenhet av drens- og filterlag i et større massedeponi. «Ev. filterduk» gjelder dersom voll av stein ikke har tilstrekkelig naturlig filter mot deponimassene.
