Dammen er en viktig del av elvekraftverket Rånåsfoss, et utvalgt kulturminne i nasjonalt perspektiv. Hele kraftverket representerer 1920-tallets formspråk og er en god illustrasjon på et stort og viktig kraftanlegg langs landets største elv. Dammen er imponerende i sin størrelse og utforming. Den står godt til de tilliggende anleggenes monumentalitet. De tre lukene var for sin tid sjeldent store. Objekt nr. 84 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen er en viktig del av elvekraftverket Rånåsfoss, et utvalgt kulturminne i nasjonalt perspektiv. Hele kraftverket representerer 1920-tallets formspråk og er en god illustrasjon på et stort og viktig kraftanlegg langs landets største elv. Dammen er imponerende i sin størrelse og utforming. Den står godt til de tilliggende anleggenes monumentalitet. De tre lukene var for sin tid sjeldent store. Objekt nr. 84 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen er en viktig del av elvekraftverket Rånåsfoss, et utvalgt kulturminne i nasjonalt perspektiv. Hele kraftverket representerer 1920-tallets formspråk og er en god illustrasjon på et stort og viktig kraftanlegg langs landets største elv. Dammen er imponerende i sin størrelse og utforming. Den står godt til de tilliggende anleggenes monumentalitet. De tre lukene var for sin tid sjeldent store. Objekt nr. 84 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen er en viktig del av elvekraftverket Rånåsfoss, et utvalgt kulturminne i nasjonalt perspektiv. Hele kraftverket representerer 1920-tallets formspråk og er en god illustrasjon på et stort og viktig kraftanlegg langs landets største elv. Dammen er imponerende i sin størrelse og utforming. Den står godt til de tilliggende anleggenes monumentalitet. De tre lukene var for sin tid sjeldent store. Objekt nr. 84 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen regulerer landets største innsjø og har således en viktig funksjon. Den har en forvaltningsmessig og politisk interessant historie knyttet til seg. Historien knyttet til Glommens og Laagens brukseierforening og Vassdragsvesenet er spesielt fremtredende. I dag er dam Svanfoss antakelig det eneste sted i landet med damvokter som bor i damvokterbolig på stedet. Objekt nr. 83 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng. Objekt nr. 82 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng. Objekt nr. 82 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng. Objekt nr. 82 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng. Objekt nr. 82 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng. Objekt nr. 82 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Brattveltdammen, sammen med de fire andre dammene i Julussa, forteller historie tilbake til 1700-tallet om skogen og vassdraget som ressurs, og om tømmerfløtning i de østerdalske skoger samt om organisering av fløtningen. Den illustrerer også organisering og konflikter i arbeidslivet mer generelt. Konflikthåndteringen som fant sted ved Brattveltdammen er en viktig sak i norsk fagbevegelse, og en tidlig spire i tenkingen om demokratiske former i arbeidslivet. Det var en viktig hendelse og stedet forteller politisk historie, i tillegg til fløtningshistorie. Julussa er også høyt prioritert som et kulturmiljø av Hedmark fylkeskommune. Objekt nr. 79 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Brattveltdammen, sammen med de fire andre dammene i Julussa, forteller historie tilbake til 1700-tallet om skogen og vassdraget som ressurs, og om tømmerfløtning i de østerdalske skoger samt om organisering av fløtningen. Den illustrerer også organisering og konflikter i arbeidslivet mer generelt. Konflikthåndteringen som fant sted ved Brattveltdammen er en viktig sak i norsk fagbevegelse, og en tidlig spire i tenkingen om demokratiske former i arbeidslivet. Det var en viktig hendelse og stedet forteller politisk historie, i tillegg til fløtningshistorie. Julussa er også høyt prioritert som et kulturmiljø av Hedmark fylkeskommune. Objekt nr. 79 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Brattveltdammen, sammen med de fire andre dammene i Julussa, forteller historie tilbake til 1700-tallet om skogen og vassdraget som ressurs, og om tømmerfløtning i de østerdalske skoger samt om organisering av fløtningen. Den illustrerer også organisering og konflikter i arbeidslivet mer generelt. Konflikthåndteringen som fant sted ved Brattveltdammen er en viktig sak i norsk fagbevegelse, og en tidlig spire i tenkingen om demokratiske former i arbeidslivet. Det var en viktig hendelse og stedet forteller politisk historie, i tillegg til fløtningshistorie. Julussa er også høyt prioritert som et kulturmiljø av Hedmark fylkeskommune. Objekt nr. 79 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Brattveltdammen, sammen med de fire andre dammene i Julussa, forteller historie tilbake til 1700-tallet om skogen og vassdraget som ressurs, og om tømmerfløtning i de østerdalske skoger samt om organisering av fløtningen. Den illustrerer også organisering og konflikter i arbeidslivet mer generelt. Konflikthåndteringen som fant sted ved Brattveltdammen er en viktig sak i norsk fagbevegelse, og en tidlig spire i tenkingen om demokratiske former i arbeidslivet. Det var en viktig hendelse og stedet forteller politisk historie, i tillegg til fløtningshistorie. Julussa er også høyt prioritert som et kulturmiljø av Hedmark fylkeskommune. Objekt nr. 79 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Brattveltdammen, sammen med de fire andre dammene i Julussa, forteller historie tilbake til 1700-tallet om skogen og vassdraget som ressurs, og om tømmerfløtning i de østerdalske skoger samt om organisering av fløtningen. Den illustrerer også organisering og konflikter i arbeidslivet mer generelt. Konflikthåndteringen som fant sted ved Brattveltdammen er en viktig sak i norsk fagbevegelse, og en tidlig spire i tenkingen om demokratiske former i arbeidslivet. Det var en viktig hendelse og stedet forteller politisk historie, i tillegg til fløtningshistorie. Julussa er også høyt prioritert som et kulturmiljø av Hedmark fylkeskommune. Objekt nr. 79 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø. Objekt nr. 77 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.